Min flotte pasient Anne Marit ble ny ved hjelp av Restylane, Botox, Obagi Nu-derm og Obagi Bluepeel
En liten skrivefeil var det dessverre i artikkelen. Pasienten ble ikke behandlet med en filler bestående av hyaloronsyre og vitaminer, hun ble bare behandlet med Restylane, som er en hyaloronsyre filler.
Naturlige vakre resultater:)
Klem Silje:)
Vi har akkuratt tatt farvel med 2013, og for forrykende et år det har vært! Først og fremst vil jeg takke alle de fantastiske pasientene og kundene jeg møter hver eneste dag, i tillegg til alle dere lesere (det har virkelig blitt mange av dere!). En liten takk til min kjære samboer også, som er like støttende og glad i meg selv om jeg jobber 24/7;)
Jeg har vært med å på rekordmange spennende artikler, i blader, på nett og tv. Her er et lite utvalg (dere kan lese om alle her):
Jeg har blitt mer og mer nysgjerrig på hva riktig kosthold kan gjøre for kroppen, sjelen og utseendet, så etter et spennende møte med kostholdseksperen John Opsal har jeg blitt enda flinkere å finne balanse i mitt kosthold (noe som vil bli enda mer gjeldende på bloggen i 2014):
Jeg begynte i august å jobbe på den eksklusive klinikken Beths Medispa på Frogner i Oslo, hvor jeg har blitt kjent med noen herlige og dyktige kolleger. Her har jeg virkelig fått luft under vingene, og nyter hver eneste dag hvor jeg møter mange nydelige pasienter, både gode gamle kjente ansikter og hyggelige nye kunder:
Jeg har gått lærerike og spennende kurs i Norge og i det store utland, både Monaco, Stockholm og spesielt London har vært besøkt flere ganger:
Den fantastiske nye serien til Zein Obagi, ZO MEDICAL, har blitt en stor favoritt i mine behandlinger:
Jeg har blitt gledelig overreasket over at mange kjente fjes har skrevet så pent (og ærlig!) om sine behandlinger hos meg, dette er også veldig morro for meg å lese for å få et innblikk i “den andre siden”:
Jeg har blitt rørt mange ganger over den gleden jeg møter titt og ofte, da blomster og små oppmerksomheter dukker opp på kontoret. Dette er virkelig ikke nødvendig, men jeg setter enormt stor pris på alle de gode ordene og tilbakemeldingene jeg mottar hver dag. Her er de fleste av de svært hyggelige oppmerksomhetene jeg har vært så heldig å blitt gjort stas på i 2014:
Dette er bare en liten knippe av hvordan dette året har vært for meg. Men en ting er sikkert, 2014 skal bli minst like bra. Jeg skal etter mange ønsker fra dere lesere prøve å bli litt mer personlig her på bloggen, så det skal bli et nytt mål for 2014. Planene er iallefall klare, og jeg klør i fingrene etter å ta fatt på det nye året:)
Godt nytt år alle sammen:)
S
Det markesføres med store rabatter på injeksjonsbehandlinger, laserbehandlinger eller dype kjemiske peelinger hos ulike klinikker og forhandlere. Men er det virkelig gull i alt som glitrer?
Dette er et vanskelig innlegg å skrive, nettopp fordi det er de dårlige behandlingstilfellene som gir kosmetiske behandlinger et dårlig rykte. Men som i alle yrker finnes det useriøse aktører.
Jeg og flere av mine kolleger rundt om i Norge har dessverre gjennom de siste årene fått henvendelser fra mennesker som har blitt feilbehandlet hos useriøse aktører. Dette gjelder både toxinbehandlinger (ulike typer Botox), fillerbehandlinger, kjemiske peelinger og laserbehandlinger. Les om økningen av feilbehandlinger innen botox.
Skjønnhetsbransjen har i de siste årene hatt en sterk vekst og en rekke nye produkter finnes nå på markedet. Desverre er det slik at et fåtall useriøse aktører behandler pasientene sine med produkter (spesielt fillere) uten godkjenninger og god nok dokumentasjon. Dette gjelder både permanente fillere (som aldri forsvinner) og “ikke-permanente” fillere (som forsvinner etter noen mnd/år). Det er ulike grunner til at en pasient blir feilbehandlet, men det henger nok ofte sammen med at ukvalifiserte behandlere uten tilstrekkelig faglig kompetanse utfører behandlinger, i noen tilfeller med produkter uten tilstrekkelig godkjenning. Det er derfor ikke så overaskende at enkelte kunder opplever å ikke få ønsket resultat av en behandling.
Jeg har desverre mottatt mange henvendelser fra mennesker som har fått uønskede resultater hos useriøse aktører. Jeg har rettet opp flere ulike feilbehandlinger hos pasienter fra andre aktører, men det finnes også bivirkninger som er irreversibel. Les denne artikkelen fra Dagbladet om feilbehandlinger.
Det er derfor viktig at man gjør grundig research før en kosmetisk behandling. Først av alt: sjekk at behandleren har god nok kompetanse. Å bli god på fillerbehandlinger, toxinbehandlinger, hud og laserbehandlinger krever lang erfaring, ulik kursing og en genuin interessert fra en behandler som også har øye for estetikk.
Om man skulle velge å gå til en behandler som er under opplæring er det lurt at det også finnes mer erfarne behandlere på behandlingsstedet, for ens egen trygghet. Alle har jo vært nye en gang, men som forbruker har en rett til å vite hva slags kompetanse behandleren har. Riktignok kan ett behandlingssted ha holdt på lenge, men nøkkelpersonell kan være byttet ut, og man kan ende opp hos noen uten nok relevant erfaring uten å vite det. Det er derfor viktig å få se dokumentasjon på behandlerens erfaring/kunnskap og autorisasjoner/kurs i de aktuelle behandlingene man ønsker.Dokumentasjon må være spesifikk for den type behandling man skal få utført, ikke bare at de er sykepleier/lege/autorisert helsepersonell. Kosmetiske behandlinger er en kunst, og det er ikke noe man blir god på uten riktig kursing og erfaring.
Restylane har et mangeårig autorisasjonsprogram, hvor man over lang tid gradvis lærer de ulike indikasjonene og behandlingene. Det strekker seg i ulike grader fra begynnernivået Autorisert helt frem til det høyeste nivået Spesialist. Det er faktisk kun 17 autoriserte spesialister på høyeste nivå innen Restylane-behandlinger via Q-meds autoriasjonsprogram pr i dag i Norge. De fleste andre typer fillere på markedet har ikke noe autoriasjonsprogram, det vil si at noen aktører gjør behandlinger de i noen tilfeller ikke har opplæring og kunnskap til å gjøre. Les om Restylane autorisasjonsprogram.
Mitt beste råd er derfor å være kritisk og kvalitetsbevist, sjekk referanser/dokumentasjon både på behandler og produktene som blir brukt i behandlingen.
Og et siste poeng: De dyktigste behandlerene har stort sett fulle lister og trenger ikke å selge sitt produkt med store tilbud eller rabatter. Når det gjelder kosmetiske behandlinger, så betaler man ikke bare for produktet men også for kvalitet, kunnskap og trygghet.
For optimale resultater har behandlerens dyktighet ALT å si.
Klem Silje
SILJE AUSTNES er lei av å se folk bli feilbehandlet når det kommer til injeksjonsbehandlinger. Nå oppfordrer hun til å alltid be om dokumentasjon på gjennomført kursing og utdanning.
Tørr du benytte deg av Botox eller Restylane på salg? – Jeg synes man skal ta slike tilbud som et varseltegn, sier autorisert behandler.
(SIDE2): Flere norske kvinner vil gjerne kvitte seg med pigmentflekker, rynker og smale lepper, og som et resultat av dette øker antall kosmetiske behandlinger – det være seg injeksjonsbehandlinger som Botox og fillers, laserbehandlinger, eller kjemiske peelinger.
Ikke bare øker etterspørselen, men inngrepet har også blitt mer stuerent og «normalt». Skjønnhetsbransjen er med andre ord i vekst.
Med etterspørsel kommer flere tilbydere, og flere markedsfører nå sine tilbud ved hjelp av rabatter. Bare i dag har undertegnede journalist tilfeldigvis kommet over to forskjellige tilbud på injeksjonsbehandlinger på nettet.
LES OGSÅ: Tilbyr silikonbryster til halv pris
Silje Austnes, anerkjent kosmetisk sykepleier og autorisert spesialist i kosmetiske behandlinger, skrev nylig et innlegg på bloggen sin hvor hun advarer mot disse tilbudene.
«Det markedsføres med store rabatter på injeksjonsbehandlinger, laserbehandlinger eller dype kjemiske peelinger hos ulike klinikker og forhandlere. Men er det virkelig gull i alt som glitrer? Dette er et vanskelig innlegg å skrive, nettopp fordi det er de dårlige behandlingstilfellene som gir kosmetiske behandlinger et dårlig rykte. Men som i alle yrker finnes det useriøse aktører. Jeg og flere av mine kolleger rundt om i Norge har dessverre gjennom de siste årene fått henvendelser fra mennesker som har blitt feilbehandlet hos useriøse aktører. Dette gjelder både toxinbehandlinger (ulike typer Botox), fillerbehandlinger, kjemiske peelinger og laserbehandlinger.», skriver hun.
- Det er flere grunner til at jeg skrev innlegget, men aller mest fordi jeg er lei av å se at folk blir feilbehandlet, sier Austnes, som er ansett som en av de beste innenfor sitt felt her i landet, til Side2.
- Jeg synes man skal ta slike tilbud som et varseltegn. Her har de ikke nok å gjøre. Husk at du får det du betaler for; kvalitet, kunnskap og trygghet. De dyktigste behandlerne har stort sett fulle lister og trenger ikke å selge sitt produkt med store tilbud eller rabatter.
Austnes påpeker at et tilbud ikke nødvendigvis betyr at man får et dårlig resultat, men at man alltid bør være kritisk til behandler og behandlingssted. Nøkkelen her ligger i å skaffe seg tilstrekkelig informasjon, før man foretar et valg, sier hun.
Den kosmetiske sykepleieren forteller at hun opplever en økning i antall mennesker som kommer til henne, eller hennes kollegaer, etter å ha fått et uønsket resultat. Imidlertid understreker hun at det ikke er snakk om en dramatisk økning, men en økning som ikke burde være der.
- Grunnen til dette er nok at skjønnhetsbransjen har hatt en sterk vekst, dette fører med seg en rekke nye aktører og produkter, og dermed vil det også i denne bransjen – som i de fleste, finnes en liten gruppe useriøse aktører, sier hun.
Tall fra Apotekforeningen og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en dobling i salg av Botox fra 2006 til 2010, fra 3000 til flere enn 6200 Botox-behandlinger i 2010. Sent i 2013 kunne Erik Grefte Berg ved Teres Medical Group at de så en klar trend når det kommer til Botox, og at salget øker med omtrent ti prosent i året.
Mens injeksjoner av Botox må utføres av leger, eller av sykepleiere med sertifisering og godkjenning fra lege, kan fillere i teorien settes inn av hvem som helst. Dette fordi stoffet ikke regnes som et legemiddel.
- For å drive med injeksjonsbehandlinger må du være sykepleier, lege eller tannlege, men når det kommer til fillere kan man i teorien være hvem som helst, altså en ufaglært, sier Austnes, og forklarer at det da er de forskjellige leverandørene som avgjør regelverket rundt dette.
- De største leverandørene i Norge er svært strenge rundt dette, og det er bare autorisert helsepersonell som har mulighet til å bli godkjent som behandler. En useriøs aktør kan for eksempel importere fillers fra utlandet, og selge det til behandlere uten krav til særlig opplæring. Men for å bli god, holder ikke dette. Injeksjonsbehandlinger krever en spesiell kunnskap i form av kursing, opplæring og erfaring. Dette gjelder også for autorisert helsepersonell, sier hun
Det er viktig at en behandler kjenner ansiktets anatomi, spesielt for å unngå å treffe essensielle blodårer og nerver. Om det stikkes feil, vil det kunne gi store komplikasjoner. En godt kurset, dyktig og erfaren behandler har ikke problemer med å unngå dette. Har man ikke den nødvendige kunnskapen, derimot, kan det gjøres feil.
Det er som oftest kosmetiske grunner til at folk er misfornøyde med en behandling, og derfor ønsker å få det fikset.
- Det skal se naturlig ut. Da må man vite akkurat hvor man skal sette, og hvor mye man skal bruke. Jeg har sett flere tilfeller av injeksjonsbehandlinger som har gitt skjeve resultater. Men dette er heldigvis forbigående ved bruk av de fleste fillere og Botox-behandlinger.
Men du bør være spesielt nøye om du vurderer permanente behandlinger.
- Jeg er sterkt imot permanente behandlinger, og jeg vet at dette utføres i liten grad i Norge. Noen reiser derimot til utlandet og får det utført, de tror kanskje at de dermed har fikset problemet for alltid, men de glemmer langtidsvirkningene; det kan dannes arrvev, harde kuler som ikke forsvinner, samt at ansiktet endres når man blir eldre. Det vil si at et resultat som var vakkert som 25 åring, ikke er like pent når man er 45 år.
- Det første du bør gjøre er å google, rett og slett. Selvfølgelig skal man ikke ta alt på nett for god fisk, men det kan gi en god pekepinn.
- Hør med andre. Kanskje kjenner du noen som har prøvd en behandling eller en behandler som de enten kan anbefale eller fraråde.
- Om du finner en behandler, eller et sted du liker, ta en konsultasjon, og finn ut om dere er av samme oppfatning om hva som kan være riktig for deg.
- Be så om å få se dokumentasjon på om behandleren har de riktige kvalifikasjonene. Når man tar kurs får man diplomer, og man har da et skriftlig dokument på hvor langt man har kommet i kursingen. Dokumentasjon må være spesifikk for den type behandling man skal få utført, ikke bare at de er sykepleier, lege, eller autorisert helsepersonell.
Her må det imidlertid tas forbehold om at noen leverandører ikke utgir diplomer etter kursing, og da kan det være vanskelig å vite eksakt.
Det er leverandørene som lærer opp personell og utsteder sertifikater. For eksempel har Restylane, som er en leverandør og et varemerke, et mangeårig autorisasjonsprogram, hvor man over tid gradvis lærer de ulike indikasjonene og behandlingene. Det strekker seg i ulike grader fra begynnernivået Autorisert helt fram til det høyeste nivået Spesialist. Det er kun 17 autoriserte spesialister på høyeste nivå innen Restylane-behandlinger via Q-meds autoriasjonsprogram i Norge i dag.
| Det finnes flere leverandører av forskjellige typer injeksjonsbehandlinger. |
Botox og Restylane er ikke en behandling, men navnet på et produkt.
De forskjellige leverandørene tilbyr forskjellig type kursing. Når det kommer til Restylane, som er mest brukt, er det flere nivåer når det kommer til kursing. Man starter på Autorisert og avslutter som Spesialist. Her i Norge er det bare 17 personer som har oppnådd det høyeste nivået.
Om de ulike leverandørene gir ut diplomer på fullført kursing varierer. Spør uansett alltid om kursbevis, dette gjelder også om behandlingen utføres av autorisert helsepersonell.
I slutten av 2013 opplyste Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overfor Side2 at antallet klager på kosmetisk behandling har steget.
- Pasientene har i hovedsak fått medhold på grunn av forhold som mangelfull utføring av operasjon, mangelfull oppfølging, dårlig journalføring og informasjonssvikt om risiko for skade eller komplikasjoner. I de fleste tilfellene er det estetiske resultatet av operasjonen eller behandlingen dårligere enn forventet, sa Torill Svoldal Stærh, kommunikasjonsrådgiver i NPE, til Side2.
I løpet av de siste fire årene har 148 mennesker klaget inn ulike skjønnhetsbehandlinger. Generelt øker antallet klager innenfor kosmetisk behandling og plastikkirurgi.
Av disse klagene gikk tre av dem på injeksjoner, ni på laserbehandling, og 11 på peeling.
- At bare tre personer har klaget til NPE er en liten mengde, og det er positivt. Samtidig dreier det seg sjeldent om store skader når det kommer til kosmetiske behandlinger, men det går mer på at det ikke er estetisk pent, noe som gir mørketall. sier Austnes.
For at saken skal falle inn under ordningen må to vilkår være oppfylt: behandlingen må være helsehjelp og behandlingen må være utført av autorisert helsepersonell, eller helsepersonell med lisens.
Ida B. KlokkPublisert 07.01.14 16:55
Denne uken var jeg en av foreleserne på et arrangement på fantastiske The Thief i Oslo. Over 30 bloggere og journalister var samlet til en herlig frokost og fine forelesninger om det siste innen anti-aldrings behandlinger.
Jeg holdt et foredrag om naturlig skjønnhet, Restylane og Azzalure (Botox) behandlinger rundt munn og øyeparti.
En nydelig gjeng, deilig mat og spennende foredrag.
Og selvfølgelig en himmelsk gave-pose til alle deltakerene!
Klem Silje:)
Onsdag 29. januar fra kl. 13:00 – 17:00 har de behov for demomodeller som har utfordringer med en eller flere av følgende indikasjoner: Sinnarynke, pannerynker, kråketær og tanngnisning.
Det blir kun benyttet AZZALURE (botulinium toxin) denne dagen.
Torsdag 30. januar fra kl. 13:00 – 17:00 har de behov for demomodeller som har utfordringer med en eller flere av følgende indikasjoner: Sinnarynke og nasolabiale furer (linjene fra nesen og ned til munnen). Det blir benytter Restylane denne dagen.
Ønsker du å være demomodell på dette kurset må mail sendes til knut.hillestad@galderma.com
Husk å legge ved bilde (helst tatt de siste dager, og uten altfor mye sminke), telefonnummer, navn og alder, samt hva du ønsker behandlet og hvorfor.
Husk at du må være over 20 år, ikke være gravid eller ammende, være frisk og rask, samt IKKE ha benyttet andre kopi, semi eller permanente fillere.
Svetting er kroppens måte å regulere kroppstemperaturen på, men noen produserer mer svette enn det som er nødvendig. Denne lidelsen betegnes under navnet hyperhidrose.
Det finnes mange i Norge som lider av hyperhidrose, noe som vil si at man har svetter unormalt mye på et eller flere steder på kroppen. De mest vanlige områdene med økt svetteproduksjon er under armhuler, på ryggen, i håndflater, under føtter og i ansiktet. Det finnes kvinner og menn i alle aldre som har denne tilstanden. Hyperhidrose oppstår vanligvis i alderen 25-64 år, men mange merker de første tegnene allerede i puberteten. Omtrent 30-50% av de påvirkede har også familie med samme tilstand.
Hyperhidrose kan hos noen bli hemmende i det sosiale liv, å det å bruke flere lag med klær er noe mange med denne tilstanden tyr til. Det å unngå ulike typer plagg for å skjule at man svetter mye er også en utvei for noen. For er man plaget av hyperhidrose så svetter man like mye uansett om det er varmt eller kaldt. Mange har hatt denne tilstanden i flere tiår, uten å finne noe som hjelper.
Det aller vanligste måten å redusere problemene med svette under armene er å bruke en ekstra effektiv deodorant med et høyere innhold av aluminiumklorid. Disse produktene inneholder 25% aluminiumklorid heksahydra og gir antiperspirerende effekt allerede fra første dag hos noen. Men produktene kan gi opphav til kløe eller svie ved bruk, å noen opplever forbedring bare for en periode, for så å gradvis begynne å svette mye igjen.
Da kan injeksjoner med Botulium toxin (Botox) være et alternativ for å behandle overdreven svetting. Botox injiseres via en sprøyte direkte i svettekjertlene. Man må regne med et stikk for annenhver centimeter med hud. Nålene som brukes er svært tynne, å man stikker bare like under huden. Alle som behandles får god bedøvelse dersom de ønsker det. Blåmerker og lett svie kan forekomme. Behandlingen tar ca 20 minutter å man kan gjenoppta arbeid og andre gjøremål direkte etter behandlingen.
Botox blokkerer nerveimpulser til svettekjertlene og hindrer at disse skiller ut svette. Botox virker på injeksjonsområdet og ikke andre steder på kroppen. Effekten inntrer etter 2-12 dager. Svettebehandling med Botox har en svært langvarig effekt hos mange. Effekten kan vare i opptil 6-8 mnd, men dette kan variere fra person til person.
Hos Beth Medispa er det er 18 års aldersgrense på denne behandlingen.
Klem Silje:)
(SIDE2): Å se bloggere, kjendiser og vanlige mennesker få utført kosmetiske behandlinger som restylane, botox og andre typer fillers skjer ikke lenger en sjelden gang, men gjerne ukentlig eller daglig kan må nå se bilder og omtale av slike typer innlegg på blogger, i aviser og på TV.
Når det gjelder blogger blir disse innleggene ofte merket med to ord nederst; «sponset» eller «reklame».
Grunnen til at slike behandlinger sponses er jo gjerne nettopp i bytte mot at behandlingen skal bli frontet.
Tone Hove Skjelbostad ved Forbrukerombudet ber bloggere, uansett om innlegget er merket eller ikke, om å være varsomme når det gjelder omtale av slike behandlinger.
BRUK SKEPSISEN: Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør i Forbrukerombudet, oppfordrer bloggerne til å ta ansvar for å tydelig merke blogginnlegg som dreier seg om skjønnhetbehandlinger som reklame.
- Kommersielle bloggere som markedsfører seg til en ung målgruppe være sitt ansvar og påvirkningskraft bevisst og utvise varsomhet med hva de markedsfører på bloggen sin. Og de bør også tenke på at barn og unge har vanskelige for å gjennomskue reklame, slik at bloggerne må ta ansvar for å gi klar og tydelig informasjon slik at reklamen fremstår som reklame, sier Skjelbostad til Side2.
- Disse reglene gjelder i alle medium; på bloggen, og også når du markedsfører det samme på Facebook eller på Instagram. Det er ingen «frisone» i sosiale medier, legger hun til.
Det er Markedsføringsloven sine regler gjelder for tjenester som for produkter.
Markedsføringsloven gjelder når: Du får betalt for å skrive om et produkt eller en tjeneste, når du får tilsendt varer mot en forventning om å skrive om det, eller når du linker til produkter som man får betalt for kjøp eller aktivitet fra leserne.
Det er et forbud mot skjult reklame
- Merking skal skje slik: Blogger kan tydeligst merke blogginnleggene ved å skrive at dette er en annonse for produkt/tjeneste x, at de har fått tilsendt gratis produkter/gratis tjeneste fra selskap x, eller at de har fått betalt av selskap x for å skrive om produktet eller tjenesten. Merking skal være tydelig for leseren, og fortrinnsvis øverst i innlegget, forteller Skjelbostad.
Det at det nå skrives så åpent om skjønnhetsbehandlinger, og gjerne fulgt av før og etter-bilder, har bidratt til å alminneliggjøre disse prosedyrene.
Derfor må det ansvarlige og sertifiserte helsepersonellet ta et tydelig ansvar overfor potensielle kunder og pasienter, mener spesialist i platisk kirurgi og medisinsk direktør ved Teres Medica, Eystein Hauge.
- UNDERHOLDNING? Eystein Hauge, som er spesialist i plastikkirurgi, ser på injeksjoner som en induviduell og skreddersydd behandling fremfor underholdning for en tredjepart.
- Med alminneliggjøring øker tilstrømmingen av nye personer som ønsker slik behandling. Da er det viktig å være tydelig på å fraråde behandling der injeksjoner strengt tatt ikke er hensiktsmessig ut fra en faglig vurdering fremfor utelukkende å tenke salg. Dette er noe vi er tydelige på i våre etiske retningslinjer, sier Eystein Hauge til Side2.
- Hva synes du personlig om at det legges ut bilder eller video av hele prosessen?
- Jeg er ydmyk for at noen personer finner glede i å dele sine behandlinger i cyberspace. Personlig er jeg nok såpass gammeldags at jeg ser på injeksjoner som den individuell og skreddersydd behandling, heller enn underholding for en tredjepart, sier han.
En av farene ved alminneliggjøringen av disse behandlingene er at botox er et reseptbelagt legemiddel – det er det ikke lov å reklamere for.
- I denne utviklingen synes dessverre mange å ha glemt at botox er et reseptbelagt legemiddel som kun skal settes av lege eller av spesialtrenet helsepersonell på delegert ansvar fra lege. Her har Statens Helsetilsyn et ansvar, og er medansvarlig for den utglidning vi har sett i bransjen.
Selve markedsføringen av kosmetisk kirurgi er underlagt ganske strenge krav i forskrift om markedsføring av kosmetisk kirurgi.
Hauge mener denne alminneliggjøringen tillater en oppvekst utenfor de medisinsk faglige rammene, og etter hans skjønn har kommersialiseringen ført til at risiko blir tonet ned til fordel for «a quick sale».
- Selv om det ikke er lov til å reklamere for botox, kan man like fullt knapt runde et kvartal i Oslo sentrum uten at «botox» lyser mot en i reklame fra hudpleiesalongen på hjørnet. Videre har Statens legemiddelverk et ansvar for alminneliggjøringen ved at fillere som restylane ikke er registrert som et medikament, men et næringsmiddel. Det betyr at publikum ikke har noen garanti for medisinsk fagkunnskap hos personer som injiserer fillere.
Silje Austnes, kosmetisk sykebleier ved Beth`s MediSpa synes utviklingen av denne typen åpenhet kan være båre positivt og negativ.
- Det er positivt så lenge de kosmetiske prosedyrene som fremlegges er av en naturlig karakter. Om noen fremstiller kosmetiske behandlinger som noe som gir unaturlige og lite estetiske resultater er det en feil fremstilling av hva som egentlig er ønskede resultater etter en kosmetisk behandling, sier Austnes til Side2.
Hun peker på at denne åpenheten kan gi et gunstig innblikk i prosessen for de som er nysgjerrige, samtidig er hun glad for at det ikke bare er ekstremtilfellene som blir synliggjorte.
- BÅDE OG: Kosmetisk sykepleier Silje Austnes tror denne typen åpenhet også kan være positiv. – Det er ikke bare ekstremtilfellene som er synlige, sier hun.
- Det er fortsatt mange som ikke har reelle forventninger når det kommer til kosmetiske behandlinger, men flere har fått et mer positivt syn på restylane og botox, mye ved hjelp av mer åpenhet både i media, i tillegg fra venner og bekjente. Det er ikke lenge bare de «dårlige» tilfellene som syns, men mennesker med flotte og naturlige resultater viser hva som egentlig er reelle resultater av slike typer behandlinger, sier hun.
- Finnes det noen negative sider ved at disse behandlingene nå har blitt så «vanlige»?
- Økt etterspørsel gir grobunn for userise aktører, noe som lett kan gi bransjen et dårlig rykte, da noen kan oppleve å få dårlige resultater. Det er derfor viktig å gå til en autorisert behandler, slik at man er sikker på å få en trygg og god behandling.
Overgangsalderen kan være en tøff prosess for mange kvinner. Noen føler faktisk at de nesten eldes over natten, da overgangsalderen kan ha en stor innvirkning både på kropp og sjel. Overgangsalderen kan også medføre forandringer i huden, men dette påvirker ikke alle kvinner likt. Det er mange faktorer som spiller inn på hvordan overgangsalderen kan syns på huden, spesielt da tidligere livsstil og hudtype. Men det finnes råd!
Overgangsalderen inntreffer ulikt for alle kvinner, men gjennomsnittet kommer i overgangalderen når man er 51.4 år. Da slutter kroppen og produsere østrogen og progesteron, noe som gjør at mensturasjonen opphører og man ikke lenger er fertil. Hormonforandringer kan bl.a. gi hetetokter, søvnproblemer og humørsvingninger. Huden påvirkes ofte også av overgangsalderen, da den kan oppleves som tørrere og at den mister spensten. Linjer og rynker setter seg da også raskere i huden. Men hva er det som egentlig skjer med huden når man kommer i overgangsalderen?
Østrogen spiller en viktig rolle for hvor tykk, elastisk, pigmentert og hydrert huden er. Reduserte østrogen nivåer leder faktisk til et stort tap av kollagen i huden,. Kollagen er det som gjør huden sterk og fleksibel. Faktisk så kan opp til 30% av hudens kollagen forsvinne de første fem årene av overgangsalderen, i tillegg 2% i årene etter overgangalderen.
For å lette på overgangsplager er det viktig å gå til en dyktig lege for å få sjekket hormonbalansen, og evt begynne med nødvendige hormontilskudd. I tillegg er det bra å begynne med kosttilskudd, en daglig coctail av vitaminer, mineraler og antioksidenter for å nære huden og kroppen. Det er også viktig med en god livvstil for å holde huden vakker. Noen smarte tips er å stumpe røyken, trene regelmessig, spise bra og bruke gode hudprodukter.
Disse enkle tipsene vil hjelpe betraktelig for å holde en moden hud sunn og attraktiv. Men det er veldig viktig at man bruker hudpleieprodukter og evt tar hudbehandlinger som er effektive og sterke nok til å opprettholde hudens spenst. De fleste bruker altfor svake produkter, noe som gjør at anti-aldrings effekten blir dårlig. Medisinske produkter som Obagi og Zo er derfor et godt alternativ for en hud som trenger å få tilbake glød og spenst.
I tillegg til en god livstil og effektive hudprodukter kan også rynkebehandlinger med Restylane og Botox være med på å få huden tilbake i form. Men husk at det er ikke snakk om å se 20 år yngre ut, men å fremheve ansiktets naturlige skjønnhet.
Klem Silje:)
Før og etterbildet er tatt med 14 dager mellomrom.
Botox i sinnarynken er en av de mest vanlige kosmetiske behandlingene. Er du nyskjerrig på botox?
Klem Silje:)
Temaet var Restylane Fresh Look, det vil si behandling injeksjonsbehandlinger av øyeområdet for et mer våkent og friskt ansikt.
Det dyktige plastikkirurgen Colette Carmen Camenisch fra Sveits var foredragsholder denne gangen.
Colette er virkelig en av de beste foredragsholderene jeg kjenner til, enormt inspirerende!
Live behandlinger på storskjerm.
Dyp konsentrasjon..
Ikke minst er det alltid like hyggelig å møte igjen gode kolleger fra hele Norge:)
Min gode venn Turid Mikkelborg og meg.
Flotte Turid og Britta, alltid like hyggelig!
Nå er det en mengder av kurs i Monaco som står på tapeten, i april reiser jeg igjen til Monaco for å få med meg det siste innen kirurgi, kosmetiske behandlinger og skjønnhetsprodukter.
Klem Silje:)
Facebook: Silje Austnes: Beauty & Anti-aging
Instagram: @siljeaustnes
Det nye nummeret av KK STIL omhandler bl.a. anti-aging, og jeg gir mine beste råd for et sunt og vakkert ytre.
Løp og kjøp alle sammen!
Klem Silje:)
Facebook: Silje Austnes: Beauty & Anti-aging
Instagram: @siljeaustnes
Her kommer det en enkel forklaring på akkurat det:
Restylane er en krystallklar gel som injiseres i huden (for enkelte behandlinger rett under huden) i små mengder for å gjenopprette volum og struktur. Det kan fylles både i linjer/rynker, søkk og for å skape volum i f.eks lepper eller kinn. Restylane gir også huden fuktighet, noe som øker collagenproduksjonen i området som blir behandlet, dette gjør at huden i de fleste tilfeller faktisk blir permanent glattere i området som blir behandlet.
Restylane er basert på hyaluronsyre som ligner kroppens egen hyaluronsyre. Hyaluronsyren i Restylane er ikke animalsk, og derfor helt trygg å injisere. Det er minimal risiko for allergiske eller hypersensitive reaksjoner. Restylanen er blandet sammen med en liten dose lodocain (bedøvelse) noe som gjør den mindre smertefull å få injisert. Området som skal behandles kan også bedøves på forhånd, enten ved hjelp av tannlegebedøvelse eller bedøvelsekrem. Man kan bli litt hoven og oppleve blåmerker etter behandling, dette er forbigående.
Restylane finnes i mange ulike tykkelser, og tilpasses alt etter området som skal behandles, eller hvor mye behov det er for volum i området. Restylane lammer ikke området som behandles, men gir fuktighet og/eller økt volum i huden. Effekten av Restylane varer i gjennomsnitt mellom 6-12 mnd.
Injeksjonsbehandling med virkestoffet Botulinumtoxin-A (Botox/vistabel/azzalure), er et stoff som har fått stor anvendelse innen medisinen de siste årene. Det brukes bl.a. til å korrigere skjeling, muskelspasmer, overdreven svette og hodepine.
Botox hindrer små muskelgrupper fra å trekke seg sammen, og den overliggende huden jevnes og glattes dermed ut. Området som blir behandlet blir ikke numment eller følelseløst, men de underliggende musklene som blir behandlet får redusert bevegelighet. Botox injiseres ikke i rynker, men i musklene som forårsaker at rynkene dannes. Huden i området som blir behandlet blir derfor ikke strukket eller “fylt opp” (økt volum). Behandlingen er svært lite synlig, og etter 10-20 minutter syns det ikke at man har blitt behandlet (om man ikke har fått et blåmerke selvfølgelig..)
Når behandlingen virker blir man seende ut som man gjør når musklene i området slapper av, noe som gjør at rynkene duses ut. Botox blir ikke værende permanent i kroppen, men skilles ut gjennom pust/urin som hvilket som helst avfallstoff. Effekten av Botox kommer i løpet av 12 dager, og sitter i gjennomsnitt i mellom 3-5 mnd.
Klem Silje:)
Facebook: Silje Austnes: Beauty & Anti-aging
Instagram: @siljeaustnes
Forrige uke hadde jeg 5 fantastiske dager i Monaco hvor jeg deltok på den 12th Anti-aging world congress.
AMWC er en av de største kongressene innen anti-aldring, kosmetiske behandlinger og kirurgi i verden! Det var over 100 forelesninger og workshops, alt innen skjønnhet og anti-aldring. Det var faktisk over 7500 leger, sykepleiere og spesielt interesserte fra over 120 land som deltok på denne kongressen i år.
I tillegg hadde AMWC over 250 utstillere fra ulike legemiddelfirma, skjønnhetsprodusenter og laserprodusenter.
Galderma som har Restylane fillere var selvfølgelig til stede!
Jeg og herlige Marianne koser oss på Galdermas stand.
Jeg deltok på mange forelesninger og workshops, fantastisk spennende og lærerikt.
Jeg møtte også verdenskjente Dr. Brandt fra New York, dette er mannen svært mange Hollywood kjendiser sverger til. Han har kanskje ikke vært like forsiktig med seg selv;)
Vi fikk heldigvis tid til å kose oss litt også!
Koser oss på Cafe de Paris:)
Felles middag på Buddah Bar
Flotteste Turid og Kjersti Mikkelborg som er gode venner av meg. Sjekk ut deres fantastiske klinikk i Harstad, SPASPA by Mikkelborg.
Fantastiske Monaco, gleder meg til neste år!
Klem Silje:)
Facebook: Silje Austnes: Beauty & Anti-aging
Instagram: @siljeaustnes
Jeg kom over denne teksten helt tilfeldig idag, men jeg syns den var utrolig morsom så jeg ville bare dele den med dere lesere. Artikkelen tar for seg noen av feiloppfatningene rundt Restylane og Botox, noe som jeg syns er veldig bra. Den er skrevet på dansk (men det er vel ikke noen sak?) og fra nettsiden Stylista.dk
”Hun har helt sikkert fået botox i læberne,” sagde min sidemand til sin veninde i kystbanen. De to sad og delte et sladderblad og pegede på billeder af den allestedsværende Kim Kardashian, der poserede til en selfie med porno-mund og bambi-øjne. Samtalen fik mig til at tænke på, hvor uoplyste og fordomsfulde vi egentligt er på et område, som vi samtidigt konfronteres med på daglig basis.
Siden 2002 har Botox været brugt i mere end 12 millioner behandlinger i USA alene, og forbruget er steget med over 600 % fra 2002 til 2013. En tendens der kun er forstærket af mediebilledet, modeverdenen og ja, Kim Kardashian
Og i forhold til befolkningstal i Danmark er vi ikke langt bagefter. Botox og søsteren Restylane udgør en væsentligt procentdel af kosmetiske korrektioner i dag, og tendensen er kun stigende. Med andre ord: Chancen for at du kender en, kigger på en eller ser en på gaden, der har fået foretaget et eller andet, er stor. Endda højst sandsynligt alt efter hvor du bor og kommer. Men ingen taler om det, og når vi gør, er det oftest med et negativt fortegn.
Speciallæge og ejer af Nygart Privathospital A/S, Jesper Nygart, vurderer, at 75 % af hans kunder ikke fortæller deres omgangskreds eller partner, at de har fået en Botox eller Restylane behandling. Og hvorfor ikke? ”Oftest fordi de ikke ønsker at associere sig med et indgreb. De ønsker ikke at blive ’en af dem’,” fortæller Nygart, der via sin hjemmeside anslår at sin klinik behandler mere end 3.000 kunder årligt med Botox.
At få kosmetiske indgreb vil altid være et personligt valg, men hvorfor skamme sig over det? Når jeg kigger rundt i min omgangskreds, har jeg flere veninder, der får ”ting lavet”, end veninder der ikke gør, og det er absolut inklusiv mig selv. For mig handler det ikke om nye træk men om en investering i mit ydre, så ”jeg holder længst muligt”.
Og det lyder måske forfærdeligt, men jeg kan ikke se, at det er så meget anderledes end at få sit mørke hår farvet lyst eller at få lavet huller i ørerne. Bortset fra at dét at få mørkt hår igen oftest er et kæmpe issue (hej, grønt hår) og at du får ar af huller i ørerne. Botox og Restylane forsvinder derimod igen, og det er oftest med den gevinst at det booster dit naturlige collagenniveau i huden, så at jeg fx efter to Restylane behandlinger ved mundvigerne ikke behøver at få det lavet igen – mine linjer er væk.
Tilbage til Kim Kardashian, for jeg kan med min lægmands erfaring sige med 100 % sikkerhed, at det har hun ikke, fået Botox i læberne. Botox bruges ikke til at forstørre læber, det gør Restylane eller en lignede filler derimod.
Og ja, der findes dårlige tilfælde, mennesker som går for vidt og til sidst ligner en skræmmende person som for evigt står med ansigtet mod en vindblæser. Men sådan er det ikke for de fleste, for tro mig, det ser du ikke. Og hvis du ser det, kan du næsten være sikker på, at de ikke vil afsløre det.
Og uanset hvad man får lavet eller ikke får lavet, vil jeg i hvert fald opfordre alle til at være glade og stolte over de valg, man træffer for sit udseende og personlige velvære. Au natural eller ej.
Facebook: Silje Austnes: Beauty & Anti-aging
Instagram: @siljeaustnes
- Jeg googlet ordet «tannkjøtt», og kom over denne behandlingen, sier Michelle Fayen (25) fra Oslo til Klikk Mote.
Hun har nettopp utført et Botox-inngrep for å unngå såkalt «gummysmile», altså en betegnelse på at du trekker overleppen høyt oppover mot nesen når du smiler, slik at mye av tannkjøttet kommet til syne.
- Jeg har alltid vært bevisst på hvordan jeg ser ut når jeg smiler. Så lenge jeg kan huske har jeg smilt med tannkjøttet, og derfor endt opp med å enten skjule det bak en hånd, eller unngått å smile i det hele tatt, sier Michelle.
Årsaken til gummysmile er en overaktiv muskel i overleppen, og inngrepet består av at man setter to punkter med Botox på hver side av nesen.
Botox, eller botulinumtoksin som er den korrekte termen er her, er en nervegift som lammer musklene lokalt ved hjelp av den aktive ingrediensen Botulinum Toxin A som finnes i svært små mengder.
Dette gjør at musklene over leppa slapper av, og derfor også at tannkjøttet blir mindre synlig når man smiler. Behandlingen er midlertidig, og musklene vil begynne å bevege på seg etter cirka tre måneder.
Ifølge kosmetisk dermatologisk sykepleier og skjønnhetsblogger Silje Austnes, som akkurat har injisert Botoxen i ansiktet til Michelle, har denne behandlingen mot gummysmile vært brukt i mange år i USA og Asia av både tannleger og plastikkirurger.
- Det er først de senere årene at «trenden» har kommet til Norge. Det er foreløpig mest kvinner som får denne behandlingen gjort. Gjennomsnittsalderen er mellom 18 og 45 år, sier Austnes.
For Michelle er dette fjerde gangen hun setter to små sprøytestikk på hver side av nesen.
- Jeg har gjort det to ganger i året de siste to årene. Det er klart at et smil er et særpreg og noe veldig sjarmerende ved en person, uansett. Men for meg har jeg aldri vært komfortabel med å smile – frem til nå, sier hun og fortsetter:
- Det er så deilig at jeg nå kan ha et avslappet forhold til mitt eget smil.
Austnes understreker likevel at det er langt fra alle som kan få en slik behandling utført.
- Jeg sender ukentlig hjem jenter som ønsker å injisere Botox i ansiktet, men som jeg merker har et urealistisk syn på seg selv eller hva de vil at inngrepet skal resultere i.
BOTOX: Her blir Botox injisert av kosmetisk dermatologisk sykepleier Silje Austnes. © FOTO: Silje Austnes
Amjad Hosseini, tannlege og styreleder ved Oslo Tannlegesenter AS, forteller at gummysmile først og fremst er et estetisk problem som det fortsatt er svært få tannleger i Skandinavia som utfører.
- Vi er mer konservative her i Norden, og veldig skeptiske til nye metoder. I andre land som USA har pasientene høyere estetiske krav, og derfor er denne behandlingen veldig vanlig, sier Hosseini.
- Når det er sagt, er det faktisk sånn at vi har tenkt å begynne og tilby denne behandlingen i fremtiden, og venter nå på flere studier og dokumentasjoner på bruken av Botox rundt munnen, legger tannlegen til.
For Michelle handler det om noe så enkelt som å føle seg komfortabel i og med sitt eget smil.
- Alt som er evigvarende av slike inngrep er jeg generelt svært skeptisk til. Men akkurat dette inngrepet er nok noe jeg kommer til å fortsette med så lenge jeg kan. Men det er tross alt Botox, og det skal man aldri ta lett på, påpeker hun.
Ifølge kosmetisk sykepleier ved Teres Nobel, Kari Anne Eik, utfører også de nettopp dette inngrepene med jevne mellomrom.
- Den er ikke like vanlig som for eksempel behandling av sinnarynke og kråketær, men stadig hyppigere, sier Eik.
Hun understreker videre viktigheten av å oppsøke klinikker med behandlere som har erfaring med denne prosedyren.
- Når man behandler muskler i ansiktet med Botox, er det viktig at man injiserer riktig mengde, og i rett muskel. Setter man for mye Botox i akkurat dette området, kan det blant annet føre til at overleppen blir slapp, og det kan være vanskelig å snurpe munnen igjen, drikke fra sugerør, og plystre. Det kan også resultere i at man kan få et unaturlig utseende rundt munnen, sier Eik.
Hosseini påpeker videre at det er viktig å være klar over at alle slike behandlinger kan være farlige.
- Den mest kjente komplikasjonen vi kjenner til ved bruken av Botox, er at pasienter ikke liker sitt nye smil fordi det kan oppfattes som falskt – overleppen beveger seg jo ikke! Asymmetri i smilet kan være en annen komplikasjon, men heldigvis er ikke Botox-effekten permanent og går derfor bort etter et par måneder. Også allergi kan være en annen årsak man bør være obs på, sier han og fortsetter:
- Det skal også sies at det ofte mangler store og grundige undersøkelser omkring estetiske behandlinger, og risikoer og uheldige bivirkninger kan forekomme i fremtiden. Dette må alle som ønsker å utføre et slikt inngrep vite.
DET NATURLIGE SMILET: Slik ser Michelles naturlige smil ut. © FOTO: Silje Austnes
Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, er langt fra like positiv til inngrepet.
- Dette inngår i en uheldig trend om å tilstrebe et idealutseende. Unødvendig slanking og ekstremt fokus på moter er andre eksempler på disse trendene som lager flere tapere enn vinnere, flere med redusert selvtillit enn med økt selvtillit. Det sender også ut et budskapet er at man ikke er god nok med sine naturlige egenskaper, og at man må forbedre naturen, sier Mørch.
Han mener det prinsipielt sett kun bør foretas slike inngrep i behandlingsøyemed, altså for å reparere en skade eller behandle en sykdom.
- Hvis man har en medfødt lyte eller egenskap som er til plage eller hindrer personen i normal livsutfoldelse, vil det som regel være en legitim grunn til å foreta et inngrep som fjerner dette. Kirurgiske inngrep for å forbedre en normalfunksjon eller en egenskap som er innenfor normalvariasjonen, derimot, bør etter min mening ikke endres, sier Mørch.
Han mener videre at det er langt fra utelukkende positivt at medisinen stadig åpner opp for å kunne fikse på alt.
- Unge mennesker kan velge å forandre på utseende i et øyeblikks impulsivitet, og vil kunne angre dypt etterpå. Etter mitt syn forutsetter denne teknologien større ansvar fra legenes side slik at de veileder personen vekk fra slike ønsker. Inngrepet er ofte ugjenkallelig, og unge mennesker som vil oppfylle en drøm om et bedre utseende har ikke den nødvendige innsikt og erfaring.
Også trendforsker Gunn-Helen Øye har lagt merke til trenden, og stiller seg kritisk til at man nå, i stadig større grad enn tidligere, forandre særtrekk ved oss mennesker som «faller utenfor skjønnhetsmalen».
- Saken er at vi ender opp som «perfekte», og ganske så like alle sammen. Alle jenter har plutselig en halv meter med langt, bleket hår, er tynne og med lange vipper, sier Øye og fortsetter:
Hvor er den litt «skjeve» jenta ? Hun med mellomrom mellom fortennene? Har vi blitt redd for å skille oss ut og være det mennesket vi er? Vi er ikke lenger «født slik», men «blitt slik». Det er urovekkende, avslutter hun.
Forrige helgs D2 inneholdt en spennende repotasje om skjønnhetsindustrien for menn. Håper mange fikk lest den! Både norske og amerikanske leger, kjente fjes og “mannen i gata” ble intervjuet. De delte sine erfaringer og de nyeste trendene innen anti-aldring for menn ble gjennomgått.
Trendene er ganske ulike i Norge og USA, men denne artikkelen tok for seg positive og negative sider av alle behandlingene. Artikkelen omfattet fra hormonbehandlinger til kosmetisk kirurgi og laserbehandlinger.
Også mitt navn dukket opp, noe som jeg syns var veldig hyggelig:)
Klem Silje:)
Facebook: Silje Austnes: Beauty & Anti-aging
Instagram: @siljeaustnes
Det markesføres med store rabatter på injeksjonsbehandlinger, laserbehandlinger eller dype kjemiske peelinger hos ulike klinikker og forhandlere. Men er det virkelig gull i alt som glitrer?
Dette er et vanskelig innlegg å skrive, nettopp fordi det er de dårlige behandlingstilfellene som gir kosmetiske behandlinger et dårlig rykte. Men som i alle yrker finnes det useriøse aktører.
Jeg og flere av mine kolleger rundt om i Norge har dessverre gjennom de siste årene fått henvendelser fra mennesker som har blitt feilbehandlet hos useriøse aktører. Dette gjelder både toxinbehandlinger (ulike typer Botox), fillerbehandlinger, kjemiske peelinger og laserbehandlinger. Les om økningen av feilbehandlinger innen botox.
Skjønnhetsbransjen har i de siste årene hatt en sterk vekst og en rekke nye produkter finnes nå på markedet. Desverre er det slik at et fåtall useriøse aktører behandler pasientene sine med produkter (spesielt fillere) uten godkjenninger og god nok dokumentasjon. Dette gjelder både permanente fillere (som aldri forsvinner) og “ikke-permanente” fillere (som forsvinner etter noen mnd/år). Det er ulike grunner til at en pasient blir feilbehandlet, men det henger nok ofte sammen med at ukvalifiserte behandlere uten tilstrekkelig faglig kompetanse utfører behandlinger, i noen tilfeller med produkter uten tilstrekkelig godkjenning. Det er derfor ikke så overaskende at enkelte kunder opplever å ikke få ønsket resultat av en behandling.
Jeg har desverre mottatt mange henvendelser fra mennesker som har fått uønskede resultater hos useriøse aktører. Jeg har rettet opp flere ulike feilbehandlinger hos pasienter fra andre aktører, men det finnes også bivirkninger som er irreversibel. Les denne artikkelen fra Dagbladet om feilbehandlinger.
Det er derfor viktig at man gjør grundig research før en kosmetisk behandling. Først av alt: sjekk at behandleren har god nok kompetanse. Å bli god på fillerbehandlinger, toxinbehandlinger, hud og laserbehandlinger krever lang erfaring, ulik kursing og en genuin interessert fra en behandler som også har øye for estetikk.
Om man skulle velge å gå til en behandler som er under opplæring er det lurt at det også finnes mer erfarne behandlere på behandlingsstedet, for ens egen trygghet. Alle har jo vært nye en gang, men som forbruker har en rett til å vite hva slags kompetanse behandleren har. Riktignok kan ett behandlingssted ha holdt på lenge, men nøkkelpersonell kan være byttet ut, og man kan ende opp hos noen uten nok relevant erfaring uten å vite det. Det er derfor viktig å få se dokumentasjon på behandlerens erfaring/kunnskap og autorisasjoner/kurs i de aktuelle behandlingene man ønsker.Dokumentasjon må være spesifikk for den type behandling man skal få utført, ikke bare at de er sykepleier/lege/autorisert helsepersonell. Kosmetiske behandlinger er en kunst, og det er ikke noe man blir god på uten riktig kursing og erfaring.
Restylane har et mangeårig autorisasjonsprogram, hvor man over lang tid gradvis lærer de ulike indikasjonene og behandlingene. Det strekker seg i ulike grader fra begynnernivået Autorisert helt frem til det høyeste nivået Spesialist. Det er faktisk kun 17 autoriserte spesialister på høyeste nivå innen Restylane-behandlinger via Q-meds autoriasjonsprogram pr i dag i Norge. De fleste andre typer fillere på markedet har ikke noe autoriasjonsprogram, det vil si at noen aktører gjør behandlinger de i noen tilfeller ikke har opplæring og kunnskap til å gjøre. Les om Restylane autorisasjonsprogram.
Mitt beste råd er derfor å være kritisk og kvalitetsbevist, sjekk referanser/dokumentasjon både på behandler og produktene som blir brukt i behandlingen.
Og et siste poeng: De dyktigste behandlerene har stort sett fulle lister og trenger ikke å selge sitt produkt med store tilbud eller rabatter. Når det gjelder kosmetiske behandlinger, så betaler man ikke bare for produktet men også for kvalitet, kunnskap og trygghet.
For optimale resultater har behandlerens dyktighet ALT å si.
Klem Silje
SILJE AUSTNES er lei av å se folk bli feilbehandlet når det kommer til injeksjonsbehandlinger. Nå oppfordrer hun til å alltid be om dokumentasjon på gjennomført kursing og utdanning.
Tørr du benytte deg av Botox eller Restylane på salg? – Jeg synes man skal ta slike tilbud som et varseltegn, sier autorisert behandler.
(SIDE2): Flere norske kvinner vil gjerne kvitte seg med pigmentflekker, rynker og smale lepper, og som et resultat av dette øker antall kosmetiske behandlinger – det være seg injeksjonsbehandlinger som Botox og fillers, laserbehandlinger, eller kjemiske peelinger.
Ikke bare øker etterspørselen, men inngrepet har også blitt mer stuerent og «normalt». Skjønnhetsbransjen er med andre ord i vekst.
Med etterspørsel kommer flere tilbydere, og flere markedsfører nå sine tilbud ved hjelp av rabatter. Bare i dag har undertegnede journalist tilfeldigvis kommet over to forskjellige tilbud på injeksjonsbehandlinger på nettet.
LES OGSÅ: Tilbyr silikonbryster til halv pris
Silje Austnes, anerkjent kosmetisk sykepleier og autorisert spesialist i kosmetiske behandlinger, skrev nylig et innlegg på bloggen sin hvor hun advarer mot disse tilbudene.
«Det markedsføres med store rabatter på injeksjonsbehandlinger, laserbehandlinger eller dype kjemiske peelinger hos ulike klinikker og forhandlere. Men er det virkelig gull i alt som glitrer? Dette er et vanskelig innlegg å skrive, nettopp fordi det er de dårlige behandlingstilfellene som gir kosmetiske behandlinger et dårlig rykte. Men som i alle yrker finnes det useriøse aktører. Jeg og flere av mine kolleger rundt om i Norge har dessverre gjennom de siste årene fått henvendelser fra mennesker som har blitt feilbehandlet hos useriøse aktører. Dette gjelder både toxinbehandlinger (ulike typer Botox), fillerbehandlinger, kjemiske peelinger og laserbehandlinger.», skriver hun.
- Det er flere grunner til at jeg skrev innlegget, men aller mest fordi jeg er lei av å se at folk blir feilbehandlet, sier Austnes, som er ansett som en av de beste innenfor sitt felt her i landet, til Side2.
- Jeg synes man skal ta slike tilbud som et varseltegn. Her har de ikke nok å gjøre. Husk at du får det du betaler for; kvalitet, kunnskap og trygghet. De dyktigste behandlerne har stort sett fulle lister og trenger ikke å selge sitt produkt med store tilbud eller rabatter.
Austnes påpeker at et tilbud ikke nødvendigvis betyr at man får et dårlig resultat, men at man alltid bør være kritisk til behandler og behandlingssted. Nøkkelen her ligger i å skaffe seg tilstrekkelig informasjon, før man foretar et valg, sier hun.
Den kosmetiske sykepleieren forteller at hun opplever en økning i antall mennesker som kommer til henne, eller hennes kollegaer, etter å ha fått et uønsket resultat. Imidlertid understreker hun at det ikke er snakk om en dramatisk økning, men en økning som ikke burde være der.
- Grunnen til dette er nok at skjønnhetsbransjen har hatt en sterk vekst, dette fører med seg en rekke nye aktører og produkter, og dermed vil det også i denne bransjen – som i de fleste, finnes en liten gruppe useriøse aktører, sier hun.
Tall fra Apotekforeningen og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en dobling i salg av Botox fra 2006 til 2010, fra 3000 til flere enn 6200 Botox-behandlinger i 2010. Sent i 2013 kunne Erik Grefte Berg ved Teres Medical Group at de så en klar trend når det kommer til Botox, og at salget øker med omtrent ti prosent i året.
Mens injeksjoner av Botox må utføres av leger, eller av sykepleiere med sertifisering og godkjenning fra lege, kan fillere i teorien settes inn av hvem som helst. Dette fordi stoffet ikke regnes som et legemiddel.
- For å drive med injeksjonsbehandlinger må du være sykepleier, lege eller tannlege, men når det kommer til fillere kan man i teorien være hvem som helst, altså en ufaglært, sier Austnes, og forklarer at det da er de forskjellige leverandørene som avgjør regelverket rundt dette.
- De største leverandørene i Norge er svært strenge rundt dette, og det er bare autorisert helsepersonell som har mulighet til å bli godkjent som behandler. En useriøs aktør kan for eksempel importere fillers fra utlandet, og selge det til behandlere uten krav til særlig opplæring. Men for å bli god, holder ikke dette. Injeksjonsbehandlinger krever en spesiell kunnskap i form av kursing, opplæring og erfaring. Dette gjelder også for autorisert helsepersonell, sier hun
Det er viktig at en behandler kjenner ansiktets anatomi, spesielt for å unngå å treffe essensielle blodårer og nerver. Om det stikkes feil, vil det kunne gi store komplikasjoner. En godt kurset, dyktig og erfaren behandler har ikke problemer med å unngå dette. Har man ikke den nødvendige kunnskapen, derimot, kan det gjøres feil.
Det er som oftest kosmetiske grunner til at folk er misfornøyde med en behandling, og derfor ønsker å få det fikset.
- Det skal se naturlig ut. Da må man vite akkurat hvor man skal sette, og hvor mye man skal bruke. Jeg har sett flere tilfeller av injeksjonsbehandlinger som har gitt skjeve resultater. Men dette er heldigvis forbigående ved bruk av de fleste fillere og Botox-behandlinger.
Men du bør være spesielt nøye om du vurderer permanente behandlinger.
- Jeg er sterkt imot permanente behandlinger, og jeg vet at dette utføres i liten grad i Norge. Noen reiser derimot til utlandet og får det utført, de tror kanskje at de dermed har fikset problemet for alltid, men de glemmer langtidsvirkningene; det kan dannes arrvev, harde kuler som ikke forsvinner, samt at ansiktet endres når man blir eldre. Det vil si at et resultat som var vakkert som 25 åring, ikke er like pent når man er 45 år.
- Det første du bør gjøre er å google, rett og slett. Selvfølgelig skal man ikke ta alt på nett for god fisk, men det kan gi en god pekepinn.
- Hør med andre. Kanskje kjenner du noen som har prøvd en behandling eller en behandler som de enten kan anbefale eller fraråde.
- Om du finner en behandler, eller et sted du liker, ta en konsultasjon, og finn ut om dere er av samme oppfatning om hva som kan være riktig for deg.
- Be så om å få se dokumentasjon på om behandleren har de riktige kvalifikasjonene. Når man tar kurs får man diplomer, og man har da et skriftlig dokument på hvor langt man har kommet i kursingen. Dokumentasjon må være spesifikk for den type behandling man skal få utført, ikke bare at de er sykepleier, lege, eller autorisert helsepersonell.
Her må det imidlertid tas forbehold om at noen leverandører ikke utgir diplomer etter kursing, og da kan det være vanskelig å vite eksakt.
Det er leverandørene som lærer opp personell og utsteder sertifikater. For eksempel har Restylane, som er en leverandør og et varemerke, et mangeårig autorisasjonsprogram, hvor man over tid gradvis lærer de ulike indikasjonene og behandlingene. Det strekker seg i ulike grader fra begynnernivået Autorisert helt fram til det høyeste nivået Spesialist. Det er kun 17 autoriserte spesialister på høyeste nivå innen Restylane-behandlinger via Q-meds autoriasjonsprogram i Norge i dag.
| Det finnes flere leverandører av forskjellige typer injeksjonsbehandlinger. |
Botox og Restylane er ikke en behandling, men navnet på et produkt.
De forskjellige leverandørene tilbyr forskjellig type kursing. Når det kommer til Restylane, som er mest brukt, er det flere nivåer når det kommer til kursing. Man starter på Autorisert og avslutter som Spesialist. Her i Norge er det bare 17 personer som har oppnådd det høyeste nivået.
Om de ulike leverandørene gir ut diplomer på fullført kursing varierer. Spør uansett alltid om kursbevis, dette gjelder også om behandlingen utføres av autorisert helsepersonell.
I slutten av 2013 opplyste Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overfor Side2 at antallet klager på kosmetisk behandling har steget.
- Pasientene har i hovedsak fått medhold på grunn av forhold som mangelfull utføring av operasjon, mangelfull oppfølging, dårlig journalføring og informasjonssvikt om risiko for skade eller komplikasjoner. I de fleste tilfellene er det estetiske resultatet av operasjonen eller behandlingen dårligere enn forventet, sa Torill Svoldal Stærh, kommunikasjonsrådgiver i NPE, til Side2.
I løpet av de siste fire årene har 148 mennesker klaget inn ulike skjønnhetsbehandlinger. Generelt øker antallet klager innenfor kosmetisk behandling og plastikkirurgi.
Av disse klagene gikk tre av dem på injeksjoner, ni på laserbehandling, og 11 på peeling.
- At bare tre personer har klaget til NPE er en liten mengde, og det er positivt. Samtidig dreier det seg sjeldent om store skader når det kommer til kosmetiske behandlinger, men det går mer på at det ikke er estetisk pent, noe som gir mørketall. sier Austnes.
For at saken skal falle inn under ordningen må to vilkår være oppfylt: behandlingen må være helsehjelp og behandlingen må være utført av autorisert helsepersonell, eller helsepersonell med lisens.
Ida B. KlokkPublisert 07.01.14 16:55
Svetting er kroppens måte å regulere kroppstemperaturen på, men noen produserer mer svette enn det som er nødvendig. Denne lidelsen betegnes under navnet hyperhidrose.
Det finnes mange i Norge som lider av hyperhidrose, noe som vil si at man har svetter unormalt mye på et eller flere steder på kroppen. De mest vanlige områdene med økt svetteproduksjon er under armhuler, på ryggen, i håndflater, under føtter og i ansiktet. Det finnes kvinner og menn i alle aldre som har denne tilstanden. Hyperhidrose oppstår vanligvis i alderen 25-64 år, men mange merker de første tegnene allerede i puberteten. Omtrent 30-50% av de påvirkede har også familie med samme tilstand.
Hyperhidrose kan hos noen bli hemmende i det sosiale liv, å det å bruke flere lag med klær er noe mange med denne tilstanden tyr til. Det å unngå ulike typer plagg for å skjule at man svetter mye er også en utvei for noen. For er man plaget av hyperhidrose så svetter man like mye uansett om det er varmt eller kaldt. Mange har hatt denne tilstanden i flere tiår, uten å finne noe som hjelper.
Det aller vanligste måten å redusere problemene med svette under armene er å bruke en ekstra effektiv deodorant med et høyere innhold av aluminiumklorid. Disse produktene inneholder 25% aluminiumklorid heksahydra og gir antiperspirerende effekt allerede fra første dag hos noen. Men produktene kan gi opphav til kløe eller svie ved bruk, å noen opplever forbedring bare for en periode, for så å gradvis begynne å svette mye igjen.
Da kan injeksjoner med Botulium toxin (Botox) være et alternativ for å behandle overdreven svetting. Botox injiseres via en sprøyte direkte i svettekjertlene. Man må regne med et stikk for annenhver centimeter med hud. Nålene som brukes er svært tynne, å man stikker bare like under huden. Alle som behandles får god bedøvelse dersom de ønsker det. Blåmerker og lett svie kan forekomme. Behandlingen tar ca 20 minutter å man kan gjenoppta arbeid og andre gjøremål direkte etter behandlingen.
Botox blokkerer nerveimpulser til svettekjertlene og hindrer at disse skiller ut svette. Botox virker på injeksjonsområdet og ikke andre steder på kroppen. Effekten inntrer etter 2-12 dager. Svettebehandling med Botox har en svært langvarig effekt hos mange. Effekten kan vare i opptil 6-8 mnd, men dette kan variere fra person til person.
Hos Beth Medispa er det er 18 års aldersgrense på denne behandlingen.
Klem Silje:)
